Ut på (oste)kurs, aldri sur

Kurs med Ficus Compassion

Her en dag i forrige uke dukka det opp et kurs i Facebook-feeden min: Et kurs i veganske oster med Ficus Compassion. Jeg har fulgt med på Ficus ei god stund, både på el-sykkelturen deres gjennom Europa og maten de lager på vegetarfestivalene rundt omkring. Mannen og jeg heiv oss naturligvis på kurset og begynte å glede oss. Så var søndagen endelig kommet, og vi tok turen til Nesodden med ferge B10.

Gammal drøm blir som ny

Derfra tok vi buss 560 seks stopp, og hoppa av ved Coop Extra. Vi kryssa veien og vips så var vi framme på Rudolf Steinerskolen. Vi var litt tidlig ute, så vi traska rundt på området til vi fant den fantastiske skolegrønnsakshagen. Den gamle drømmen om å kunne dyrke noe sjøl blussa opp igjen – som den gjør hver vår.

Varm velkomst

Da klokka nærma seg 14 – eller mer 13:30, gikk vi forventningsfulle inn på skolen og fant skolekjøkkenet. Der ble vi møtt av Magdalena og Asbjørn, som holdt på med forberedelser til kurset. Vi fikk en kaffekopp i hånda med kaffe fra Stavanger Kaffebrenneri – som for øvrig er en karbonnøytral bedrift. Vi fikk høre historien om eieren av kaffebrenneriet, som visstnok frakter kaffen i en seilbåt – der motoren er fjerna for å få mest mulig plass til kaffe.

Derfra gikk samtalen i mange retninger, men det vi snakka om inneholdt den samme grunntonen: etisk handel, økologisk mat, mindre plast, mindre fly, permakultur, karbon i jorda, rawfood, vegansk mat. Og innimellom dette begynte kurset, helt sømløst. Først fikk vi lukte.

Og så fikk vi smake … 

Tre ulike nøtteoster, alle raw og fermenterte. En med cashewnøtter og sopp, en med mandler, cashewnøtter, basilikum og persille og til slutt en med cashewnøtter og rosmarin og timian. Jeg har ingen erfaring med fermentering, og har tenkt at det er for komplisert for meg. Men så feil kan man altså ta. Fermentering er jo såre enkelt! Mer om det i en egen post som kommer om litt.

«Det smaker jo ost!»

Etter at det første etegildet var over, tok Magdalena oss med inn neste smaksdør. Nå var det tid for pizza med en enkel cashewnøttost. Alle ingrediensene ble malt i ei kjøkkenmaskin, og så varma opp og kjølt ned igjen. Se oppskrift her.

Osten er ferdig og skal BRUKES og SPISES.

Resultatet ble tortillapizza med tomatpuré, oregano, grønnkål og naturligvis ost. Jeg har fått en ny favorittrett!

Lage sjøl og ta med hjem

Til slutt fikk vi lage våre egne raw favorittoster fra kurset. Jeg lagde den med rosmarin og timian, mens Mannen lagde den med basilikum.

Ramslaukdilla

Etter kurset var vi så heldige å få en liten tur med Magdalena og Asbjørn også, der de tok oss med til et bugnende ramslauksted. Denne fantastiske grønne planta vokser vilt og både lukter og smaker som hvitlauk. For en gave! Både fra naturen og Ficus Compassion. Nå fikk vi dessverre aldri fanga verken Vegard eller Asbjørn på noen bilder her, men de er like mye med, likavæl.

Hjem med ferge B10.

Etter alle opplevelsene bar det hjemover med deilig ost og ramslauk i påsan, og masse ny inspirasjon. Vi er superfornøyde og veldig glade for å ha vært med på kurs. Kan anbefales til alle som savner den tradisjonelle osten på frokostfatet. Eller som bare ønsker å treffe to superhyggelige folk med masse interessante tanker om verden og jorda vil lever på og av.

Fermenteringsventetid

Vel hjemme la vi ostene i dehydratoren. Der skal de ligge og fermentere i ca. fire dager – eller lenger – om vi klarer å vente. 

Og slik ble resultatet! Nå lager vi den flere ganger i uka, vi har rett og slett blitt avhengige.