Fritt for Dyr, Fullt av Smak
Jeg får ofte spørsmålet «Men hvordan får du i deg nok proteiner?» Da ramser jeg opp hva jeg vanligvis spiser, sånn som grønnsaker, tofu, bokhvete, bønner, linser, erter, nøtter og grove kornprodukter. For å sette en stopper for diskusjonen hender det at jeg flekser litt med musklene og spør om det ser ut som om jeg har proteinmangel.
Se for deg dette: Du har bestemt deg for å bytte ut kumelk med plantemelk, og du står på butikken foran hylla. Men hvilken skal du legge i handlekurven? Skal du gå for havremelk, soyamelk, rismelk eller mandelmelk? Når det er mange å velge mellom, kan det bli vanskelig å ta et valg. Her er en liten innføring i de ulike plantemelkene. Helt nederst kan du lese min oppskrift på hjemmelaget havremelk.
Har du lyst til å kutte ned på kjøttet i jula? Kanskje så du grisedokumentaren til Norun Haugen og har lurt på om du kan klare å leve et liv uten kjøtt? Kanskje har du begynt å tenke over forskningen om at dyr også har et rikt følelsesliv, hvis de får mulighet til å utvikle det. Kanskje du bare er nysgjerrig og åpen og lurer på hva det her vegan-preiket er for noe.
Etter at vi oppdaget at man kan lage en vegansk cheddarerstatning har vi kost oss veldig på kjøkkenet. Det er kjempeenkelt og veldig morsomt å smake resultatet, så vi anbefaler alle som ønsker å lage hjemmelaget, plantebasert mat å prøve oppskriften.
Her er noen fakta som kanskje gjør det enklere å velge:
Både tamari og soyasaus er et biprodukt av fermenterte soyabønner, men det er likevel noen forskjeller. Tamari er en tradisjonell soyasaus fra Japan. Den blir lagd av miso*, som er fermenterte hele soyabønner.
Tamari er noe mørkere i fargen og rikere på smak enn kinesisk soyasaus. Den har også litt mindre salt, 14 g. salt pr. 100 g. Tamari lages vanligvis uten hvete og er således glutenfri.
Soyasaus kommer opprinnelig fra Kina og er fermentert brent hvete og soyabønner. Den inneholder 16 g. salt pr. 100 g. (Saltredusert soyasaus har 9 g. salt pr. 100 g.)
I og med at tamari er glutenfritt bruker vi det alltid i våre oppskrifter, sånn at de som er glutenallergikere også kan bruke oppskriftene vi legger ut.
Vi kjøper tamari på velassorterte matbutikker og helsekost.
*Miso kan også brukes som salttilsetning, slik som tamari og soyasaus, men den gir en annen feeling enn soya og tamari. Saltinnhold 10,8 g pr. 100 g.
Her en dag i forrige uke dukka det opp et kurs i Facebook-feeden min: Et kurs i veganske oster med Ficus Compassion. Jeg har fulgt med på Ficus ei god stund, både på el-sykkelturen deres gjennom Europa og maten de lager på vegetarfestivalene rundt omkring. Mannen og jeg heiv oss naturligvis på kurset og begynte å glede oss. Så var søndagen endelig kommet, og vi tok turen til Nesodden med ferge B10.
Derfra tok vi buss 560 seks stopp, og hoppa av ved Coop Extra. Vi kryssa veien og vips så var vi framme på Rudolf Steinerskolen. Vi var litt tidlig ute, så vi traska rundt på området til vi fant den fantastiske skolegrønnsakshagen. Den gamle drømmen om å kunne dyrke noe sjøl blussa opp igjen – som den gjør hver vår.
Da klokka nærma seg 14 – eller mer 13:30, gikk vi forventningsfulle inn på skolen og fant skolekjøkkenet. Der ble vi møtt av Magdalena og Asbjørn, som holdt på med forberedelser til kurset. Vi fikk en kaffekopp i hånda med kaffe fra Stavanger Kaffebrenneri – som for øvrig er en karbonnøytral bedrift. Vi fikk høre historien om eieren av kaffebrenneriet, som visstnok frakter kaffen i en seilbåt – der motoren er fjerna for å få mest mulig plass til kaffe.
Derfra gikk samtalen i mange retninger, men det vi snakka om inneholdt den samme grunntonen: etisk handel, økologisk mat, mindre plast, mindre fly, permakultur, karbon i jorda, rawfood, vegansk mat. Og innimellom dette begynte kurset, helt sømløst. Først fikk vi lukte.
Og så fikk vi smake …
Tre ulike nøtteoster, alle raw og fermenterte. En med cashewnøtter og sopp, en med mandler, cashewnøtter, basilikum og persille og til slutt en med cashewnøtter og rosmarin og timian. Jeg har ingen erfaring med fermentering, og har tenkt at det er for komplisert for meg. Men så feil kan man altså ta. Fermentering er jo såre enkelt! Mer om det i en egen post som kommer om litt.
Etter at det første etegildet var over, tok Magdalena oss med inn neste smaksdør. Nå var det tid for pizza med en enkel cashewnøttost. Alle ingrediensene ble malt i ei kjøkkenmaskin, og så varma opp og kjølt ned igjen. Se oppskrift her.
Osten er ferdig og skal BRUKES og SPISES.
Resultatet ble tortillapizza med tomatpuré, oregano, grønnkål og naturligvis ost. Jeg har fått en ny favorittrett!
Til slutt fikk vi lage våre egne raw favorittoster fra kurset. Jeg lagde den med rosmarin og timian, mens Mannen lagde den med basilikum.
Etter kurset var vi så heldige å få en liten tur med Magdalena og Asbjørn også, der de tok oss med til et bugnende ramslauksted. Denne fantastiske grønne planta vokser vilt og både lukter og smaker som hvitlauk. For en gave! Både fra naturen og Ficus Compassion. Nå fikk vi dessverre aldri fanga verken Vegard eller Asbjørn på noen bilder her, men de er like mye med, likavæl.
Etter alle opplevelsene bar det hjemover med deilig ost og ramslauk i påsan, og masse ny inspirasjon. Vi er superfornøyde og veldig glade for å ha vært med på kurs. Kan anbefales til alle som savner den tradisjonelle osten på frokostfatet. Eller som bare ønsker å treffe to superhyggelige folk med masse interessante tanker om verden og jorda vil lever på og av.
Vel hjemme la vi ostene i dehydratoren. Der skal de ligge og fermentere i ca. fire dager – eller lenger – om vi klarer å vente.
Og slik ble resultatet! Nå lager vi den flere ganger i uka, vi har rett og slett blitt avhengige.
Her er ei liste over matvarer vi stort sett alltid har hjemme:
Alle disse matvarene kan kjøpes i matbutikk, men da kommer de ofte innpakka i store mengder plast. En del helsekostbutikker har økologiske grønnsaker i løsvekt. Dyrket.no leverer grønnsaker i løsvekt til Oslo-området.
